Åpningsfilm: BUTTERFLY
Åpningsfilmen til AMIFF 2026 er Butterfly, med besøk av regissør Itonje Søimer Guttormsen.
To dagers morgenseminar
Castello festivalsenter
Fredag 20. november: 9:30 - 11:30
Lørdag 9. november: 9:30 - 11:30
Seminaret foregår på engelsk om det kommer noen som ikke kan snakke norsk.
Vi ser helst at de som melder seg på kan komme begge morgenene.
Silja Espolin Johnson er filmkurator og programsjef for Kunstnernes Hus Kino i Oslo. Hun vil holde et to-dagers seminar under AMIFF 2026. Seminaret vil være strukturert rundt uformelle og åpne samtaler inspirert av årets program og av festivaltittelen LYD FRA NABOAN. På seminaret vil du bli invitert til aktivt å engasjere deg i gruppesamtaler rundt utvalgte verk og tematikker. Du vil møte noen av de gjestende kunstnerne, filmskaperne og kuratorene og få inspirasjon til videre fordypning.
Seminaret har to økter fordelt på to morgener (fredag– lørdag), og til hver økt inviteres minst én gjest som har bidratt til årets program. I tillegg til diskusjoner om spesifikke verk, vil vi diskutere og lære mer om kuratoriske problemstillinger og om festivalformatets utfordringer og muligheter. Deltakerne kan selv komme med ønsker og påvirke hvordan morgenene utfolder seg. Det er velkomment å dele refleksjoner rundt eget arbeid i de åpne samtalene. Kursdeltakere vil motta noe referansemateriale en uke før festivalen. Ellers kreves ingen forkunnskap.
Seminaret er for kunstnere, filmskapere, kuratorer, skribenter, forskere, studenter og andre som jobber med bevegelige bilder, eller om du bare er nysgjerrig så er du også hjertelig velkommen.
Studentfilmprogram Filmkunstskolen i Kabelvåg UiT
Harstad Kino, sal 2.
As humans, we live within walls that aren’t just physical. These travel with us as we move through the world. Naturally, this movement generates a lot of sounds: some which resonate, some which echo, some which evaporate and some which seep through to your neighbour on the other side. Other sounds are isolated, and some go unheard.
In her book Listening to Images, Tina Campt proposes an everyday practice of listening and how sound is felt. She lists animals like elephants, rhinoceroses, and whales as creatures that are tuned to the hums that resonate and vibrate around them. This kind of sound is referred to by audiologists as infrasound: ultra-low frequencies emitted by and/or audible only to certain animals.
We, students at the Kabelvåg School of Moving Images, worked with Campt’s ideas for making a short film program. To us, Campt’s words show that sound is more than hearing, that sound offers us an opportunity to listen for neighbours that are beyond our four walls. Moving images can evoke experiences across all sensory registers simultaneously. By activating our capacity for close listening, it also opens us to tactile feelings that resound from film. This encounter can transform and immerse us in the lives of others, whether a lonely bird-watcher, a boy and his guinea pig, oceans that neighbour two continents, an earthworm or lichen growing on a rock.
As students of moving images, we see the camera as a body that generates spaces for gatherings and encounters where these walls collide. As neighbours, we invite you to join this gathering of felt sound in everyday life and cinema.
EDDY01 / Mikkel Strøm / 6 min.
Worm / Sanna Kristoffersen / 5 min.
Tacsi / Nadra Hassan / 5 min.
Symptomer i landskapet / Thea Mendez Okkelmo / 16 min.
En som gör sån där musik som Avicii gör / Elias Guron / 4 min.
Vækster / Anna Louise Holst / 8 min.
Irvi / Brynjar Evensen / 10 min.
DUBLETT
Siri Hammarén: Is to see, to see, look (2023, 8:53 minutes). Courtesy of Siri Hammarén
Harstad Kino, sal 2.
Etter visningen vil kunstner Siri Hammarén være i samtale med kuratorene av filmprogrammet, Tandi Reason Dahl og Johanne Edvarda. Filmprogrammet varer til sammen 50 minutter og samtalen vil vare i 25 minutter.
Filmprogrammet Dublett består av fire kortfilmer av Siri Hammarén, Patty Chang og Gunvor Nelson. Filmene berører, på hvert sitt vis, hvordan gjentagelser og oversettelser former språket vårt og forståelsen av det. Språket forflytter seg ustabilt mellom ordenes betydning og fremføringen av dem.
Stemmen fremstår iblant som noe uavhengig eller utenfor kroppen, en slags autonom aktør som har tatt bolig i oss. I Patty Changs Rather to Potenitalities, Part 1 (2009) vises utdrag fra filmer som, før dubbeteknikken ble utviklet, ble spilt inn på nytt på andre språk enn filmens originalspråk. Filmene blir skjeve fordoblinger av hverandre, likevel får stemmen forbli knyttet til kroppen den tilhører.
Alle som har forsøkt å lære seg et nytt språk vet det er en utfordrende og sårbar øvelse. Man kan føle seg som en annen. Å snakke kan i det hele tatt være utfordrende, noe kan bli misforstått, eller det som kommer ut av munnen, kommer ut feil. Omvendt innebærer det å lære noen et språk både tålmodighet og omtanke. Oversettelser og forsøk på å bli forstått kommer til uttrykk gjennom gestikuleringer rundt et bord i Siri Hammaréns Is to see, to see, look (2023).
En gjentagelse kan brukes for å understreke noe, men om gjentagelsen blir gjentatt mange ganger nok, kan innholdet ende opp med å fremstå abstrakt eller forsvinne, som i Gunvor Nelsons My Name is Oona (1969). Andre ganger kan en gjentagelse, i oversettelsen mellom to språk, skape ambivalente forskyvninger mellom det som blir fortalt og den som forteller. I Siri Hammaréns film Du sagst, dass du auf der Party bleibst, weil es dir Spaß macht (You Say That You’re Staying at the Party Because You’re Having Fun) (2026) undersøkes stemmen som vitnesbyrd. Overført til rettsapparatets oversetting og tolkning, forflytter ordene seg vekk fra fortelleren og danner et ekko av hendelsene det fortelles om.
Patty Chang: Rather to Potentialities, Part 1 (2009, 2:47min). Courtesy of Patty Chang
Patty Chang: Rather to Potentialities, Part 1 (2009, 2:47min)
Patty Chang er en kunstner og pedagog bosatt i Los Angeles, hvis kunstneriske virke omfatter performance, video og installasjon. Hennes verk inngår i samlingene til institusjoner som Museum of Modern Art (MoMA) og Solomon R. Guggenheim Museum i New York, Fluentum i Berlin og Moderna Museet i Stockholm. Fra Fluentum-samlingen, om Rather to Potentialities: Mellom 1928 og 1933, etter at lydfilmen ble oppfunnet, men før teknikkene for lyddubbing var blitt fullt utviklet, ble det produsert filmer på flere språk for internasjonal distribusjon. I stedet for å dubbe stemmene, valgte studioene å filme filmen på nytt, ofte med de samme skuespillerne – denne praksisen ble kalt «body dubbing». Rather to Potentialities, Part 1 er en video som sammenstiller filmer som finnes i flere språkversjoner. Kildematerialet stammer fra «SOS Iceberg» (engelsk) og «SOS Eisberg» (tysk). Begge filmfortellingene handler om ekstreme landskap og vestlige forestillinger om fremmedgjorte, ukjente steder. Denne oversettelsen via reproduksjon skaper en haltende ekkoeffekt, lik enhver fremføring som forsøker å gjenskape seg selv, uten å klare akkurat det.
Siri Hammarén: Is to see, to see, look (2023, 8:53 minutes). Courtesy of Siri Hammarén
Siri Hammarén: Is to see, to see, look (2023, 8:53 minutes)
To kvinner bor sammen uten et felles språk. I Is to see, to see, look mislykkes kommunikasjonen mellom de to kvinnene. Tross begrensningene finner språket frem. Følsomme temaer behandles med store fysiske bevegelser og lyder, snarere enn ord. Bevegelsene skaper bilder av det som ellers er vanskelig å sette fingeren på, det som finner sted i mellomrommene mellom oversettelsene. Verket tar for seg de personlige konsekvensene av politisk fordrivelse, samt språkets begrensninger og muligheter for hvordan man kan relatere til hverandre. Filmens rytme – med pauser, repetisjoner og kutt – er tett på den særegne språkstrukturen mellom de to kvinnene.
Gunvor Nelson, My Name is Oona (1969, 10 min). Courtesy of Filmform
Gunvor Nelson: My Name is Oona (1969, 9:38 min)
Gunvor Nelson (1931-2025) var en svensk kunstner som på 1950-tallet flyttet til USA, og ble en del av en amerikansk avantgarde som arbeidet med film. Nelson startet som maler, men film og video ble etter hvert hennes fremste medium. Hun underviste også i film ved San Francisco Art Institute. Ofte retter hun kamera mot den umiddelbare og intime verden rundt seg, og lyd, bilde og klipp veves sammen på uventede måter. Blant annet i My Name is Oona, der Nelson filmer sin egen datter som gjentar navnet sitt. Dette sier John Sundholm, professor i filmvitenskap fra Stockholms Universitet om filmen: My Name is Oona var Nelsons slutgiltiga genombrott på den amerikanske avantgarde-filmscenen. Filmens ljudspår utgörs av Nelsons dotter, Oona, upprepandes veckordagarnas namn och “my name is Oona”. Det senare klipps ihop till en expressiv, rytmisk struktur som åtföljer filmens visuella mönster för att skildra ett barns erfarenheter.”
Siri Hammarén: Du sagst, dass du auf der Party bleibst, weil es dir Spaß macht (2026, 27:45 min). Courtesy of Siri Hammarén
Siri Hammarén: Du sagst, dass du auf der Party bleibst, weil es dir Spaß macht (You Say That You’re Staying at the Party Because You’re Having Fun) (2026, 27:45 min)
Siri Hammarén (1999) fullførte sin bachelorutdanning i billedkunst ved Malmö Kunstakademi i Sverige i 2024. Siden den gang har hun studert film ved HFBK i Hamburg og ved Städelschule i Frankfurt am Main.
En mann vasker trappen. En fest blir gjenfortalt i en rettssal. Du sagst, dass du auf der Party
bleibst, weil es dir Spaß macht utforsker gjenfortellingen av et seksuelt overgrep gjennom institusjonelle og språklige filtre. I en dansk rettssal hører en ung kvinne sin egen vitneforklaring lest opp av en dommer og oversatt av en tolk – historien hennes kommer tilbake til henne gjennom to språk og to stemmer. Filmen tar for seg traumer, ikke ved å visualisere volden, men ved å vise de langsomme, trinnvise ettervirkningene av hvordan opplevelsen omsettes til språk. Fortalt i presens og i andre person inviteres vi i filmen inn i kvinnens perspektiv, samtidig som den understreker fremmedgjøringen ved å få historien sin fortalt av andre.
Siri Hermansen: Chernobyl Mon Amour & Land of Freedom
Stillbilde fra Land of Freedom (2013) Siri Hermansen
Harstad Kino, sal 2.
Siri Hermansen og Kjetil Berge er i samtale etter filmen. Samtalen vil bli på norsk og filmen er med engelsk tale og tekstet med engelske undertekster.
Siri Hermansen er invitert av hovedkurator for AMIFF 2026, Kjetil Berge, til å vise et retrospektiv av sine verker på festivalen.
Filmene som vises i dette programmet er;
Chernobyl Mon Amour (2012, 19 min. 50 sec.)
Land of Freedom (2013, 31 min 49 sec.)
CHERNOBYL MON AMOUR
Film, fotografi, installasjon
2012
“Prosjektet retter søkelyset mot mine møter med to statsansatte guider, Dennis og Maxim. Gjennom deres subjektive perspektiver og forhold til «sonen», berører prosjektet den gåtefulle evnen både mennesker og natur har til å tilpasse seg den radioaktive luften. Vi oppdager at paradoksale virkeligheter kan eksistere side om side – både i menneskekroppen og sinnet, og i naturen – og at dette i seg selv utgjør en overlevelsesstrategi.” Les mer her.
LAND OF FREEDOM
Film, fotografi, installasjon
2012
«Land of Freedom» er en film som utforsker hva som kan vokse frem av den økonomiske katastrofen som har rammet «Motorbyen» Detroit de siste tiårene. Det industrielle og økonomiske sammenbruddet har endret en by som en gang var en av de mest velstående i USA, på en dramatisk måte. Detroit var tidligere et sterkt symbol på kapitalismens suksess, og sto i spissen for utviklingen av en svart middelklasse. I skarp kontrast til dette er Detroit i dag en av de byene i USA som sliter mest økonomisk og er mest underprivilegert. Kriminalitet, fattigdom, arbeidsledighet samt et sammenbrutt helse- og utdanningssystem preger hele byen. Les mer her.
Bitter jul
Harstad Kino, sal 2.
Almodóvars nyeste film vever sammen to historier og spør hvor langt det er greit at en kunstner går for å skrive en god historie.
Verdenspremiere i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes.
Pedro Almodóvar returnerer her i storform i god klassisk Almodóvar stil
Etter at moren dør i juletiden, begraver reklameregissøren Elsa seg i arbeid for å holde sorgen på avstand. Når et panikkanfall tvinger henne til å ta en pause, reiser hun til Lanzarote med venninnen Patricia i håp om å finne ro. Men sorgen lar seg ikke flykte fra – den må møtes.
Parallelt følger vi en manusforfatter og en filmregissør som arbeider med nettopp historien vi ser utfolde seg. Etter hvert glir virkelighet og fiksjon over i hverandre, og filmen blir en fascinerende refleksjon over hvordan kunst skapes av levde liv – og hvilken pris det kan ha for dem som blir til karakterer.
Med Bitter jul vender Pedro Almodóvar tilbake til sitt umiskjennelige univers, der kjærlighet, sorg og lidenskap møter varme, humor og visuell eleganse. Resultatet er et rikt og selvreflekterende drama om tap, minner og den skjøre grensen mellom livet og kunsten.
BITTER JUL hadde sin Verdenspremiere i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes.
”NYDELIG OG UPÅKLAGELIG KUNSTNERISKT REGISSERT” - Variety
⭐️⭐️⭐️⭐️
”BRILJANT, INTELLIGENT OG SÅRBAR” - Sensacine
⭐️⭐️⭐️⭐️
”FULL AV VITTIGHETER OG SELVINNSIKT”- The Times
⭐️⭐️⭐️⭐️
Aanikoobijigan [ancestor / great-grandparent / great-grandchild]
Harstad Kino, sal 2.
In the sterile storage of museums and archives our ancestor’s remains struggle to find their way home. The film follows eleven indigenous repatriation specialists that make up MACPRA (Michigan Anishinaabek Cultural Preservation & Repatriation Alliance) fighting to rebury and return ancestors from settler-colonial libraries, archives, and museums. Through an essayistic approach the film lays bare the history of indigenous collections, the laws passed to ensure return of human remains and funerary objects, and vérité portraits of the righteous and courageous individuals doing the hard and emotionally draining work of bringing our ancestors back home.
The film will be introduced by Abirami Logendran, an Oslo-based curator, critic, and artist. In 2027, she will assume the role of artistic director at Fotogalleriet in Oslo.
Language: Anishinaabemowin, English
Subtitles: English
Runtime: 1h 20m
Genre: Documentary
Country: USA, Denmark
Year: 2026
Director: Adam Khalil, Zack Khalil
Cinematography: Adam Khalil, Zack Khalil
Producer: Steve Holmgren, Adam Khalil, Zack Khalil, Grace Remington, Jacque Clark, Franny Alfano
Age limit: 15
Siri Hermansen: Arrdannelser
Harstad Kino, sal 2
Etter filmen er kunstner Siri Hermansen er i samtale med professor i moderne historie Marianne Neerland Soleim UiT Norges arktiske universitet. Samtalen er ledet av professor i kunsthistorie ved UiT, Hanne Hammer Stien.
Samtalen vil bli på norsk. Filmen er tekstet på engelsk.
Siri Hermansen er invitert av hovedkurator for AMIFF 2026, Kjetil Berge, til å vise et retrospektiv av sine verker på festivalen.
Om Arrdannelser (2026, Siri Hermansen, 41 min.)
Geopolitisk ustabilitet og den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa har brakt de militariserte landskapene langs grensen mellom Norge og Russland til live igjen. Samtidig har personlige og kollektive minner fra andre verdenskrig og den kalde krigen fått fornyet politisk betydning.
Arrdannelser undersøker hvordan historiske hendelser fortsetter å prege dagens samfunn, og hvordan minner om krig, motstand, frigjøring og politisk svik blir bevart, omstridt og nytolket på tvers av generasjoner.
Prosjektet tar utgangspunkt i Øst-Finnmark, en region der konsekvensene av andre verdenskrig og den kalde krigen fortsatt er dypt forankret i både landskapet og den kollektive hukommelsen.
Tromsø Kunstforening presenterer
Still from Entomotologen by Sirin Sponga
Harstad Kino, sal 2
Dette filmprogrammet er kuratert av Ruth Aitken og Camilla Fagerli ved Tromsø Kunstforening. Ettersom de er i ferd med å miste lokalene sine, har de ikke anledning til å delta på festivalen. Kurator Abirami Logendran vil være i samtale med kunstner Sirin Sponga (om det personer som ikke snakker norsk i publikum blir samtalen på engelsk).
“The selection aimed to focus on our natural 'neighbours' and grows out a bit from our project Jeg elsker måse, which focused on coexistence with threatened seagulls and birds. Particularly looking at the kittiwake, it responded to an urban, social and political landscape that demanded that there should be no impact or sign of the birds that were suddenly migrating into urban environments due to environmental constraints caused by climate change. A large part of the complaint was the noise of the kittiwakes (clearly present in Asfalt). The programme picks up on the themes of coexistence and explores how we live with the animals around us–particularly those which have historically been regarded as unwelcome, disliked, or even disgusting.”
Camilla Fagerli and Ruth Aitken
Asfalt, Irene Kaltenborn, (2022), 17:30
Asfalt is the story about a kittiwake falling out of its mothers nest and into the hands of human care. Through a chronological order we follow the bird as it grows up to master the act of flying in an environment it does not belong to. The hands tells a tale of hope, responsibility and care, while the claustrophobic scenes of the bird on the veranda tells a tale of melancholy and loneliness.
Bee, Eva Bakkeslett, (2007) 20:05
Bee is a film that gently reveals the hidden life of bees, showing how nature combines minimal effort with maximum grace. It offers a glimpse into the magic and delicate balance of the bee community, reminding us that attraction is a fundamental organising force of the universe. At a time when bee populations are under threat, what could be more poignant than paying attention to the lessons they offer humanity.
The film features the late Brian Goodwin, former Professor of Biology at Schumacher College in Devon, UK, and author of several books on holistic science. He shares his knowledge, passion, and insight into the relationship between nature and culture, and the subtle workings of the natural world often overlooked by modern science. We also meet experienced beekeeper Glyn Davies (Devon, UK), who generously shares wisdom drawn from over 40 years of beekeeping.
Entomologen, Sirin Sponga, (2026), 14:16
A shift in perspective occurs when an entomologist on a field trip finds a talking insect. The insect talks about what it’s like to live under a rock, inside an egg, in a confined space. And. It talks about something invasive, something scientific, a report.
It seems as if nature is changing, and, the insect is growing in size.
Rose
Harstad Kino, sal 1.
Vinner av Sølvbjørnen for Beste Skuespiller til Sandra Hüller på Berlinalen 2026.
"Hvem hadde trodd det: En tysk film om ettervirkningene av trettiårskrigen på 1600-tallet er en av årets mest interessante filmer". Aftenposten (6)
----
Rose flytter til en liten asketisk protestantisk landsby i Tyskland på 1600-tallet. Her har hun valgt å leve livet som en mann. Hun sier selv om valget: «There is more freedom in trousers, and they’re just a piece of cloth, so I put them on.» Innbyggerne i landsbyen er skeptiske til nykommeren til å begynne med, men gradvis begynner de å akseptere henne på grunn av god arbeidsmoral og regelmessige kirkebesøk.
ROSE er en smart utforskning av kjønnsprivilegier og et sjeldent gjennomarbeidet filmverk i alle ledd, som også klarer å være overraskende morsomt til tross for sin tunge tematikk. Produksjonsdesign og kostymer er autentiske, og svart-hvitt-fotoarbeidet er velkomponert. Hüller gjør også en av sine sterkeste rolletolkninger, som sikret henne prisen for beste skuespiller på filmfestivalen i Berlin.
----
"...solide, historiske fabel om kjønn og makt". Klassekampen (5)
----
"Schleinzer har skapt et mesterverk. Som film kan den minne om von Trier og Haneke i skildringen av landsbyboere som sprer frykt. Hüller trollbinder i måten hun går inn i rollen. Hun forsøkte aldri å gjøre stemmen dypere, og likevel var hun fullstendig troverdig som mann". Cinema (6)
----
"Med sitt kompromissløse, asketiske sorthvitt-foto og Sandra Hüllers sitrende tilstedeværelse, gir filmen oss ingen enkle svar eller billig katarsis. I stedet står Rose igjen som et bekmørkt og mesterlig oppgjør med historiens kjønnshierarki og vold mot kvinner." FilmMagasinet (5 av 5 stjerner)
----
"Rose er en overmåte vakker film." "Den store gleden er å oppleve skuespiller Sandra Hüller i rollen som Rose". Vårt Land
----
"...en av vår tids store filmskuespillere i en fantastisk rolle om å være menneske før og nå". Adresseavisen (5)
----
"Stort skodespel pregar heftig historisk film om kva kvinner kan tillate seg." "Sandra Hüller i tittelrolla held fram med sigersrekka som ein av dei beste skodespelarane i verda." Dag og Tid
----
Regi: Markus Schleinzer
Språk: Tysk (Norsk teksting)
Produksjonsår:2026
Skuespillere: Sandra Hüller, Caro Braun, Marisa Growaldt, Godehard Giese, Robert Gwisdek
Sjanger: Drama
Spilletid: 1 t. 33 min.
Nasjonalitet: Tyskland / Østerrike
Aldersgrense med begrunnelse: 12 år (egnet for Voksne)Noen voldelige scener som ikke egner seg for barn, samt voksentematikk.
Produksjonsselskap: Schubert Füm, ROW Pictures, Walker & Worm Film
Kunstverksted for barn
Doras KunstKoffert på Arctic Moving Image & Film Festival!
Kunstverksted for barn i alder 2 - 5 år.
Den erfarene verkstedlederen, kunstneren Dora Galveia, vil ta med barna og foreldrene deres på en spennende reise i kunstneriske uttrykk relatert til film.
Max 10 barn.
Foresatte må være med barna.
Gratis, men påmelding nødvendig på epost direkte til Dora Galveia, her.
Sted: Harstad Kino, foajé
Jyoti Mistry: The God That Destroys & Cause of Death
The God That Destroys. Courtesy of sixpackfilm
Harstad Kino, sal 2
Dette filmprogrammet er kuratert av Abirami Logendran som vil være i samtale med kunstner Jyoti Mistry. (Samtalen vil bli på engelsk og filmene er med engelsk tale og uten undertekster.)
Jyoti Mistry
Born in Durban, South Africa in 1970, she works with film as an interplay between cinematic traditions and installation art. Her films have screened at festivals including Toronto, Winterthur, Rotterdam and Durban and in exhibitions at Kunsthaus Zürich, Museum der Moderne Salzburg and Kunsthalle Wien. She has been artist in residence at the Netherlands Film Academy in Amsterdam and the California College of the Arts in San Francisco and was a member of the International Short Film Jury at the 68th Berlinale. She is currently professor for film at the University of Gothenburg.
Films: The God That Destroys (2026), Loving in Between (2023), Cause of Death (2020), When I Grow Up I Want to Be a Black Man (2017), Impunity (2014), 09:21:25 (2011), Le Boeuf Sur Le Toit (2010), I mike what I like (2006), We remember differently (2004)
The God That Destroys, (2026), 17:00
The God That Destroys looks at the legacy of Swedish colonialisation of the Sámi people as an ever-perpetuating cycle of forced assimilation, cultural oppression and extractivist exploitation. Jyoti Mistry uses archival sources from the first half of the 20th century, newly shot 16mm footage that mimics the archive and animation to create a tapestry that intertwines Sámi cosmology with commentary on capitalist destruction. The story is told by the Siren of the Future, performed by Sara Ajnnak through traditional Sámi yoik and voice over as well as original songs performed by the Gothenburg Opera´s Children´s Choir.
This film is not an exploration of Sámi cultural identity but comes from a position of solidarity and shared experiences that Jyoti Mistry brings from her own experience of growing up in and being schooled during apartheid South Africa. By introducing an outsider´s perspective to this history as well as putting this legacy of oppression into a bigger global colonial context, the film is a comment on the cyclic nature of exploitation. (Director's Statement)
Cause of Death, Jyoti Mistry, (2020) 20:00
Women’s bodies are always at risk. An autopsy report describes the physical impact on the body that results in death but hides the structural and recurrent violence on women’s bodies that leads to femicide. Through archival film footage, animation and spoken word poetry an experience of structural violence against women is exposed. (Berlinale catalogue 2020)
Siri Hermansen: Terra Nullius
Harstad Kino, sal 2
Kunstner Siri Hermansen og Erle Bårdsdatter Sæther, festivalsjef for Riddu Riđđu, er i samtale med professor i kunsthistorie ved UiT, Hanne Hammer Stien, etter filmen. Samtalen vil bli på norsk.
Siri Hermansen er invitert av hovedkurator for AMIFF 2026, Kjetil Berge, til å vise et retrospektiv av sine verker på festivalen.
Terra Nullius (Siri Hermansen, 2013) fokuserer på den pågående konflikten mellom gruveindustrien og samenes rett til sine landområder. Gjennom mikrostudier og deltakende observasjon tar Hermansen utgangspunkt i gruvesamfunnet Kiruna og de omkringliggende samiske områdene lengst nord i Sverige, som ligger mellom fjellene Luossavaara og Kiirunavaara.
Kiruna er Sveriges største kommune i areal, og jernmalmgruven i Kiruna, som eies av LKAB, er verdens største. Den eldste delen av byen er i dag et forbudt område på grunn av sprekker i grunnen, forårsaket av gruvedriften. I 2007 ble det besluttet at store deler av byen skulle flyttes og gjenoppbygges et annet sted, med LKAB som finansiell ansvarlig.
Samene har bebodd regionen i over to tusen år. Deres boplasser og tradisjonelle levevis, basert på reindrift, står i skarp kontrast til gruveselskapenes interesser i området. Viktigst er skadene på reinbeiteområder og flytteleier, men også offerplasser har gått tapt som følge av gruveindustrien. I dag er mange områder utilgjengelige på grunn av rasfare.
Mattias Åhrén, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, påpeker at det rettslige vernet for urfolk er svakere i Skandinavia enn i de fleste andre industrialiserte land. I 2012 ble Scandinavian Resources Limited og datterselskapene Scandinavian Resources Ltd og Kiruna Iron AB kjøpt opp av det australske selskapet Hannans Reward Ltd., noe som ga dem tilgang til kobber- og gullforekomster i Sverige og Norge. Damien Hicks, direktør i Hannans Reward, beskriver hvor enkelt det er å etablere gruvedrift i Sverige – mye takket være fri tilgang til mineraldatabaser.
Utstillingen består av to filmer og en bildeserie som viser de menneskelige og samfunnsmessige kostnadene ved sammenstøtet mellom ulike verdisystemer – økonomiske, miljømessige, sosiale og kulturelle. I en av filmene beskriver professor Åhrén situasjonen i Sverige og Norge som «kolonisering i sin aller reneste form». I diskusjoner om kolonialisme benyttes ofte begrepet terra nullius – et slags «ingenmannsland». Dette betyr ikke at området er ubebodd, men snarere at det, i juridisk forstand, anses som om ingen bor der. I kolonitiden ble for eksempel Amerika og Australia beskrevet som terrae nullius – siden urbefolkningen ikke opptrådte på samme måte som europeere, ble det ansett at de manglet juridiske og politiske rettigheter. I Sverige og Norge har samene ifølge loven eiendomsrett til landområder, men problemet er, ifølge professor Åhrén, at loven ikke blir anvendt.
Filmer fra filmkurs i Harstad
Harstad Kino, sal 2
I begynnelsen av oktober var det tidenes første AMIFF filmkurs for innbyggerne i Harstad. Kunstner Magnus Holmen tok båten fra Tromsø og holdt et nydelig tredagers helge-kurs. Kurset var fullbooket, og alle var kjempefornøyde.
Nå har du sjansen til å se arbeid fra deltakerne på kurset! Dette blir spennende! Se Harstad på det store filmlerretet - kanskje du også blir inspirert til å fange det du ser rundt deg på film?
La fjella leve
Harstad Kino, sal 2.
Festivalleder av Riddu Riđđu Festivála, Erle Bårdsdatter Sæther fra Harstad, innleder filmen.
Riddu Riđđu Festivála er en internasjonal samisk musikk- og kulturfestival som arrangeres årlig i Manndalen (Olmmáivággi) i Kåfjord kommune i Troms. Festivalen ble etablert i 1991 for å synliggjøre og styrke samisk kultur, og har siden utviklet seg til en viktig møteplass for urfolk fra hele verden.
Om filmen:
De vant i Høyesterett. Men kampen var ikke over. I La fjella leve retter en av Norges mest anerkjente dokumentarfilmskapere, Håvard Bustnes, blikket mot Fosen-saken og statens pågående brudd på menneskerettighetene.
I over 20 år har samiske reindriftsutøvere på Fosen kjempet mot Europas største vindkraftanlegg, bygget midt i de viktigste beiteområdene deres. Når Høyesterett slår fast at anleggene bryter samiske menneskerettigheter, gir det håp om at vindturbinene skal rives. Men regjeringen nekter likevel å fjerne dem. Samiske ungdommer svarer med å mobilisere i protest, og alt settes på spill: fjellet, kulturen og framtida.
is a professor of modern history at UiT The Arctic University of Norway in Tromsø. Her research focuses primarily on the history of war and occupation, memory studies, and the history of the High North. She has published numerous works on prisoners of war, forced labor, the experiences of the civilian population in the North, and the culture of remembrance from a Northern Norwegian perspective.
Regi: Håvard Bustnes
Produksjonsår: 2026
Medvirkende: Terje Haugen, Sissel Stormo Holtan, Elise Pavall Årbogen, Ella Marie Hætta Isaksen
Sjanger: Dokumentar
Spilletid: 1 t. 40 min.
Nasjonalitet: Norge
Aldersgrense med begrunnelse: Tillatt for alle
Produksjonsselskap: UpNorth Film