The Green Lie

Søndag 20. oktober, kl 19:30, Harstad Kino, sal 2 (Aldersgrense 15 år)

Stor-bedriftenes grønne sminke

Klimakrisen og global oppvarming er et aktuelt tema nå mer enn aldri. De siste årene har store internasjonale bedrifter tilbudt produkter som er sertifisert som «grønne», som enkelte av oss nå og da legger ut noen ekstra kroner for, for å lette på samvittigheten og stagge følelsen av avmakt. Men hvor grønne er de grønne produktene egentlig? Og har det noe å si hva vi velger hvis vi uansett aldri slutter å forbruke?

Dette er noen av de kritiske spørsmålene som stilles i dokumentarfilmen THE GREEN LIE. Sjokolade og elbiler er blant produktene som legges under lupen når regissør Werner Boote og journalist Kathrin Hartmann reiser verden rundt for å studere fenomenet «grønnvasking» og hva det gjør med både samfunnet og planeten vår som sådan. Dette er en film som hjelper oss med å se forbi de kommersielle aktørenes propaganda og konfrontere konsekvensene av våre handlinger – samtidig som den viser at det ennå ikke er for sent å foreta kloke, konstruktive valg som legger grunnlaget for en mer bærekraftig fremtid.

Bedrifters og regjeringers utnytting av urbefolkning både i Brazil og Indonesia kommer sterkt fram som en parallell til ødelegging av naturen i disse landene, som en moderne kolonisering. Her kan paralleller trekkes til norske forhold, og derfor har vi valgt å vise den sterke kunstfilmen Samene har rett av Elle Marja Eira, som forfilm til The Green Lie.

REGI OG MANUS: Werner Boote MEDVIRKENDE:Werner Boote, Kathrin Hartmann, Noam Chomsky ORIGINALTITTEL: Die grüne Lüge, Østerrike / 2018/ 1 t. 33 min. SPRÅK: engelsk/tysk UNDERTEKSTER: engelsk

SAMENE HAR RETT

Forfilm til The Green Lie

Søndag 20. Oktober kl 19:00 (Aldersgrense 15 år)

Regissører: Elle Márjá Eira og Mai-Lis Eira

En trilogi om Norges skam: FEBRUARY 6TH 1981/THE SÁMI HAVE RIGHTS/ DON`T FUCK WITH ME

En kortfilm og et kunstprosjekt, som vokser og utvikler seg over tid. Prosjektet startet i 2018 med en kunstutstilling "Let the river flow" av Office for Contemporary Art Norway. Premieren på filmen “Samene har rett” var på Tromsø internasjonale filmfestival 2019.

Filmskaperne bak dette prosjektet er reineiere, og de forteller om situasjonen som de samiske reindriftsmennene er i nå. «Det handler om våre rettigheter og overlevelse av reindrift. Mange reindriftsmenn må gå til retten for å forsvare sine reindriftsbeitemarker og land. For at vi skal diskutere dette, må vi også se tilbake på den samiske historien.»

Orginal tittel: SÁMIIN LEAT RIEVTTIT, Produsenter: Ken Are Bongo og Elle Márjá Eira, Sapmi 2019. Lengde: 11 min Språk: Norsk / Samisk Undertekst: Engelsk

Om regissørene:

Regissørerne er Elle Márjá Eira (f. 1983), kunstner, regissør, musiker og produsent og Mai-Lis Eira (f. 1991) regissør og kunstner, begge fra Kautokeino. Elle Márjá og Mai-Lis er søstre og tilhører reindriftsdistriktet 26 Lákkonjárga i Nord-Norge. Elle Márjá Eira har opptrådd internasjonalt, og har blant annet ofte opptrådd på Festspillene i Nord-Norge, der hun kombinerer film og live-opptreden som musiker.

RUDY OG LYNMONSTERET

Søndag 20. oktober, kl 17:00, Harstad Kino, sal 2. Aldersgrense 6 år.

Velkommen på filmvisning der regissøren er fra Harstad; Endre Skandfer! Endre kommer og presenterer filmen, og gir et lite animasjonskurs for barn etter visningen.

Denne filmen er basert på boka "Rudy og Lynmonsteret", skrevet av Endre Lund Eriksen og tegnet av Endre Skandfer.

Om filmen:

Rudy finner alltid på ville, herlige leker med bestevenninna si, Theodora. Men en dag blir han angrepet av et lynmonster - Eppy Lepsi. Og plutselig er Rudy redd for alt. Men Theodora har en idé: De kan kjempe tilbake...

Regi: Endre Skandfer, Manus: Endre Lund Eriksen, 2019, Norge. Norske stemmer: Nilas Sørum og Emthe Skandfer Solskinnsbakk, Produksjonsår: Spilletid: 8m, Språk: Norsk tale. Produksjon: Merete Korsberg i Fabelfjord AS

Om regissøren:

Endre Skandfer (f. 1976 i Harstad) er en illustratør, art director, animatør og filmregissør. Endre har studert animasjon og film ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskulen i Volda. Han har arbeidet med animasjonsfilmer og visuelle effekter til flere filmer og TV-serier som medarbeider hos blant andre Qvisten Animation 2000-2007 og Storm Studio 2007-2011, for eksempel med scenografi og figurdesign til barne-tv-serien Den lille redningsskøyta Elias, NRKs Fantorangen, Iram Haqs kortfilm Skylappjenta som også kom som bildebok i 2009 illustrert av Skandfer, og Kaptein Sabeltann. Han har også utarbeidet monsterfigurene og de visuelle miljøene i Dunderly-universet av barnebokforfatteren Endre Lund Eriksen. I tillegg har Endre Skandfer samarbeidet med Ronald Kabíček og Bjarte Agdestein om albumtegneserien Krüger & Krogh, som ble utgitt i august 2014.

Utvandrerne

Søndag 20. oktober, kl 13:30, sal 1 (Aldersgrense 15 år)

En bauta i den fellesnordiske historiefortelling.

Handlingen er lagt til et svensk bygdesamfunn i Småland på midten av 1800-tallet. De fleste innbyggerne lever et miserabelt liv preget av armod, tungt arbeide og underkastelse. Klassesamfunnet står sterkt og de fleste i det vesle samfunnet er underkastet presten, lensmannen og storbøndene.

Her lever Karl Oskar og Kristina, et ungt nygift par som sliter på småbruket sitt. Etter flere uår og andre ulykker begynner Karl Oskar å drømme seg vekk fra Sverige. Tanken om å emigrere til Amerika fremstår som et stadig mer forlokkende alternativ.

Filmen vant Golden Globe for beste fremmedspråklige film, og Liv Ullmann mottok Golden Globe for hennes rolleprestasjon. Filmen ble nominert til 5 Oscars-priser. Den ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 86 % på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 4 av 4 stjerner.

Både anmelderne i VG, Dagbladet og Dagsavisen gav den terningkast seks. Aftenpostens anmelder gav også mye ros og mente blant annet at regissøren hadde skapt et imponerende detaljert tidsbilde. Den har videre blitt omtalt som en bauta i den fellesnordiske historiefortelling.

Regi: Jan Troell. Skuespillere: Max von Sydow, Liv Ullmann og Eddie Axberg. Sverige, 1971. Lengde: 3 timer, 11 min. Svensk tale, engelsk tekst.

Doras KunstKoffert på AMIFF!

Søndag 20. oktober, Kl. 11.00 - 12.00 Sted: Ungdommens Hus, etasje 2, (døren til høyre for Harstad Kino)

Kunstverksted for barn i alder 3 - 6 år. Den erfarne verkstedlederen for barn, kunstneren Dora Galveia, vil ta med barna og foreldrene deres på en spennende reise i kunstneriske uttrykk relatert til film.

Max 12 barn. Foresatte må være med barna. Gratis, men påmelding nødvendig til dora.galveia@gmail.com

Velkommen!

Persona

Lørdag 19. oktober, kl 20:30, Harstad Kino, Sal 1 (Aldersgrense 15 år)

Innledning ved Jan Holmberg, fil dr i filmvitenskap og direktør ved Stiftelsen Ingmar Bergman, Stockholm.

Persona er en inspirasjonskilde for europeisk kunstfilm og populærfilm.

Om handlingen :

På overflaten ser Elisabeth Vogler ut til å ha alt man kan ønske seg – hun er en suksessrik skuespiller, er lykkelig gift og mor til en gutt. Men etter en “Elektra”-forestilling slutter hun plutselig å snakke. Forøvrig fullstendig frisk har hun valgt stillheten og svarer ikke på tiltale eller spørsmål. Stillheten har blitt en maske. Sammen med en pleierske, søster Alma, søker hun isolasjon i en hytte på en øy. Forskjellige situasjoner fører etter hvert de to kvinnene nær hverandre, og de utvikler et fortrolig

forhold seg imellom. Så fortrolig at deres identiteter begynner å gli mot og i hverandre.

Regi og manus: Ingmar Bergman. Skuespillere: Liv Ullmann, Bibi Anderson. Land: Sverige. År: 1966. Lengde: 1 time 20 min. Språk: Svensk. Teksting: Engelsk.

Om innlederen:

Jan Holmberg, fil dr i filmvitenskap og direktør ved Stiftelsen Ingmar Bergman, Stockholm.

Jon Eirik Kopperud filmprogram

Filmprogram og kunstnersamtale: lørdag 19. oktober, kl 17:15, Harstad Kino, sal 2 (Aldersgrense 15 år):

Røveren, 2016, format: 35mm overført til HD video, varighet: 23 min

Politiarbeid, 2019, format: 16mm overført til HD video, varighet: 27 min

Valuta, 2019, format: 35mm og 4k video overført til DCP, varighet 35 min

Kopperud jobber med filmatiske iscenesettelser som på ulike måter skaper og bryter forbindelser mellom kropp og språk og mellom lyd og bilder. Han har produsert et nytt filmatisk kunstprosjekt, Valuta, i Harstad og Oslo for AMIFF 2019.

Premiere på åpningsarrangementet torsdag 17. oktober, kl 19:00, Harstad Kino, sal 1.

Om kunstneren:

Jon Eirik Kopperud (født 1981, Kongsberg) bor og arbeider i Oslo, og har sin utdannelse fra Statens Kunstakademi. Han har tidligere stilt ut ved institusjoner og gallerier som blant annet inkluderer Henie Onstad Kunstnersenter, Høvikodden (2019): Plum Trim, Nesodden (2019); Gustav Vigeland Museum, Oslo (2017); Come Over Chez Malik's, Hamburg (2016); Oslo Kunstforening (2014), Noplace, Oslo (2013); Malmö Kunsthall (2013); The Armory Show, New York (2013) og Galleri Christian Torp,Oslo (2012).

Yafei Qi filmprogram

Lørdag 19. oktober, kl 16:00, Harstad Kino, sal 2 (Aldersgrense 15 år)

Kunstner i samtale med kurator i forbindelse med filmprogrammet.

Wearing the Fog (Iført tåken)
2-kanals video med lyd
Varighet: 13min 38 sekunder,
2016, Kina

Kort synopsis:

‘Wearing the Fog’ er en dobbelskjermvideo med en ikke-lineær fortellende struktur. Den sirkler rundt kulden i den industrielle verdenen og likegyldigheten i en familie. Videoen består av flere fortellinger som blir fortalt på en ikke-lineær måte.

Det er tragisk at mange barn sitter fast i den sterke innflytelsen fra foreldrene, og at det ikke er noe sted å gjemme seg for dem. I den lille kinesiske byen skjer alltid konfrontasjonene mellom to generasjoner og opprør av ungdom under en veldig fredelig overflate, selv om de er alvorlige nok til å skille en familie. Måten regissøren tilnærmet seg tematikken, var å plassere to kameraer i hjemmet sitt, gjennom gjeninnføring og registrering av motsetninger i familien, for å utforske virkningen av den høyhastige urbaniseringsutviklingen på enkeltpersoner. Regissøren blander følelsene sine overfor denne alvorlige virkeligheten og forståelsen for familielivet for å vise gapet mellom to generasjoner, fremmedgjøring mellom far og mor og sammenstøtet mellom individuell og sosial utvikling, som allt forsterkes og manifesteres gjennom bruken av dobbelskjerm.

Life tells lies (Livet forteller løgner)
Varighet: 11 minutter
2017 juli, Kina
Kort synopsis:

Performance og video, med et samspill mellom artisten og moren i løpet av flere timer.

Arbeidet fokuserer på kvinnens sosiale status og bølgen av feminisme som har dukket opp i det moderne Kina de siste årene. Den diskuterer konflikten mellom tradisjonelle ideer om femininitet og kvinnelighet, videreført fra generasjon til generasjon i Kina, og samtidens feminisme blant unge kvinner.

The 2nd half of the dream (Den andre halvdelen av drømmen)
Varighet: 4 minutter og 24 sekunder
2019 juni, Tyskland

Kort synopsis:

Sartre sa: "Eksistensialisme er en slags humanitarisme." Denne typen humanitære tanker har påvirket utviklingen av samtidskunst og den allmenne tanken om å tilpasse seg tidene. I dag lever vi i den sosiale media’s tidsalder med et flerkulturelt liv, der internett har erstattet folks tenkning og sosiale regler har erstattet folks valg. Det er viktigere enn noen gang å tenke på hvem vi er og hvordan vi gjør det. For innvandrere er disse problemene enda mer kompliserte.

Om kunstneren:

Født 1987 i Kina, bor og jobber i Berlin.

Yafei Qi er filmskaper og videokunstner. Yafeis verker undersøker sammenstøtene mellom kulturelle normer og tradisjonelle verdier og tankegangen i et globaliserende kinesisk samfunn.

Etter at Yafei tok sin BA i film- og videokunst ved China Academy of Fine Arts i 2011, utdannet hun seg til MFA ved Bergen Academy of Art and Design (KHIB) i 2016.

Hennes verk ‘Wearing the Fog’ fra 2016 var valgt ut av forskjellige internasjonale filmfestivaler og har vunnet — blant andre priser — “Beste eksperimentelle film” på “The Broadway Film Festival” i Brooklyn, NY. I 2017 Honourable Mentioned på FIRST International Film Festival. I 2016 fikk hennes performancer “Life Tells Lies” og “I wonder Why”, samt de resulterende videoverkene, internasjonal anerkjennelse. Siden den gang har Yafei hatt museumsutstillinger i Bergen, Shenzhen og Beijing.

Johanna Billing filmprogram

Lørdag 19. oktober, kl 14:00, sal 2, Harstad Kino (Aldersgrense 15 år)

Filmprogram presentert av kurator Kristian Skylstad.

In Purple, 2019, 12,00 min

Pulheim Jam Session, (2015), 22,40 min

I’m Gonna Live Anyhow Until I Die, 2012, 22 min

I’m Lost Without Your Rhythm (2009), 13,29 min

Magic & Loss, (2005), 16.52 min

Johanna Billing (f. 1971 i Jönköping) har jobbet med film og videokunst siden 1999. Hun involverer grupper av mennesker i produksjonen av sine cinematiske arbeider delvis basert på workshops, improvisasjon og manus. Filmene adresserer og utforsker forhold mellom det private og offentlige. Det presenteres et retrospektivt tverrsnitt av hennes filmatiske og videografiske produksjoner under AMIFF 2019.

Billing har utstillt internasjonalt gjennom hele sin karriere, og nylige store separatutstillinger inkluderer Keeping Time, Villa Croce, Genova, 2016, I’m Gonna Live Anyhow until I Die, MAC, Belfast (2012); I’m Lost without Your Rhythm, Modern Art Oxford, Moving In, Five Films, Grazer Kunstverein, Graz, (2010). Hun har deltatt i survey utstillinger som Momentum 10, Moss, 2019, 4th Auckland Triennial, Last Ride in a Hot Balloon, Auckland (2010); Documenta 12, Kassel (2007); Belief, Singapore Biennale (2006); 9. Istanbul-biennal; 1. Moskva Biennale (2005); 50th Venice Biennale (2003).

Paneldiskusjon om oppløsningen av sannhet og myter i film og bevegelige bilder

Lørdag 19. oktober, kl 11:30, på Castello-bygget (mellom Harstad Kino og torget). Gratis inngang.

AMIFF inviterer til paneldiskusjon om oppløsningen av sannhet og myter i video og film, utarbeidet og ledet av Kristian Skylstad. Deltakere: Nicolas Norton (kunsthistoriker og skribent), Yafei Qi (kunstner) og Kristian Skylstad (kunstner og kurator).

Kuratortekst AMIFF 2019 - Kristian Skylstad:

“Video og film er de to mediene som i dag opplever den mest agressive oppløsning av skillet mellom sannhet og myter. Troverdighet er dokumentaren sin base, reisverket den står på, for dermed å opplyse uten manipulasjon. Ideelt sett. Filmens appell er fundamentert i dens evne til å forføre sitt publikum inn i en assemblage av teater, musikk, lydbilde og narrativ, inn i en ideelt sett komplett parallell virkelighet. Her blir mediet et forvrengt speilbilde av det reelle, åpent for tolkninger og personlig koloritt, for å stimulere fantasien til å forestille seg en annen verden, samtidig som man forstår mer av tilværelsen. Michael Haneke inverterte for en stund siden Jean-Luc Godard sitt sitat: «Fotografi er sannhet. Filmen er sannhet 24 bilder i sekundet» til; «En spillefilm er 24 løgner i sekundet.» Denne hyperbolen basert på en selvfølgelighet, vrengt og filleristet, beskriver filmens tilstand i god tid før holdningen endte opp med å prege hele vår virkelighetsoppfatning. Han påstår i likhet med Godard at filmer som fungerer som underholdning gir enkle svar, men til syvende og sist fungerer kynisk, da denne typen film nekter seerne å tenke. Lager man et åpent filmatisk verk vil en kinosal med noen hundre mennesker skape flere hundre forskjellige filmer, via sin persepsjon, basert på den enkeltes tolkningevne og ønske. Det er i dette landskapet den kunstneriske filmen opererer. Her finner man nøkkelen til en film som behandler myter og sannhet som et instrument til å oppfordre betrakteren til å se dypere inn i premisset for sitt samfunn og grunnlaget for sin virkelighetsoppfatning.“ - Kristian Skylstad

Harstad Cinema / screen 2

(Aldersgrense 15 år)

Festivalsjef Helene Hokland i samtale med regissør Lene Berg og hovedpersonen i filmen Delano Greenidge.

En kafkaesk reise gjennom det amerikanske rettssystemet

I FALSE BELIEF rekonstruerer den norske kunstneren og filmskaperen Lene Berg sin kafkaeske reise gjennom det amerikanske rettssystemet etter at hennes kjæreste ble arrestert, stilt for retten og fengslet uten grunn. I 2008 flyttet Berg inn hos sin afroamerikanske partner – i filmen kun omtalt som D – i Harlem. Etter å ha avgitt forklaring til politiet om at han er blitt trakassert av en nabo, blir D selv arrestert. Men for hva?

Dette blir starten på en farlig og forvirrende prosess der Ds tro på rettssystemet gjør ham til et gissel i hendene på institusjonene han trodde skulle forsvare ham. Via Ds åpenhjertige fortelling, Bergs egne observasjoner, samt rettsdokumenter og privat bildedokumentasjon blir filmen et forsøk på å skape mening i hendelsesforløpet rundt straffesaken. FALSE BELIEF skildrer det amerikanske rettssystemet utenfra, men det er også en film om større temaer som rasisme, maktmisbruk og en økonomisk og kulturell gentrifisering som setter lover og regler ut av spill.

Filmen hadde premiere på Berlinalen 2019. Nominert til både Amnestys filmpris og Teddy-prisen.

- en alternativ virkelighetskrim fra et stadig mer gentrifisert Harlem.
Pelle Bamle, Morgenbladet

- Sanserik formidling i Lene Bergs lekne, undrende og urovekkende False Belief.
Ellen Lande, Ny Tid

Regi: Lene Berg, 2019. Lengde: 1 time 43 min. Engelsk tale, norsk tekst.

Om kunstneren:

Lene Berg (f. 1965, Oslo) er en norsk billedkunstner som hovedsakelig arbeider med film, fotografi, installasjon og tekst. Hun arbeider ofte innenfor en dokumentarisk og undersøkende tilnærming. Berg har sin utdanning fra Dramatiska Institutet, Stockholm. Hun har produsert en rekke prosjekter i det offentlige rom og regissert flere uavhengig produserte filmer.

Fredag 18. oktober, kl 16:30, Harstad Kino, sal 2 (Aldersgrense 15 år)

En film av kunstner Crispin Gurholt, som er et frittstående verk basert på The Sirens - A Foyer Opera, en live performance av Crispin Gurholt på Nationaltheatret i Oslo som en del av Monsters of Reality 2016.

Regi: Crispin Gurholt, Hellas 2016, lengde: 26 minutt.

The Sirens - A Foyer Opera var inspirert av de mytologiske skapningene som lokket sjømenn til døden med sin forførende sang, Franz Kafkas novelle The Silence of the Sirens, og den greske politiker og eks-finansminister Yanis Varoufakis manifest Democracy in Europe. Manifestet er basert på den opprinnelige ideen om demokrati beskrevet av Platon, som et anvendelig ideal for det moderne Europa. Ville det være mulig å gjenopplive Europa med disse eldgamle ideene i dag, eller er det ganske enkelt et desperat forsøk på å utsette den uunngåelige kollapsen?

En stor videoprojeksjon med bilder fra Athen filmet av Gurholt sommeren 2015, ble integrert i liveopptredenen på teatret: Naturen har overtatt et nesten øde Athen. Akropolis svever fremdeles over byen, men hovedsymbolet for vårt vestlige demokrati går langsomt i oppløsning. På stillas mellom dirrende søyler og ustabile vegger kjemper en gruppe mennesker en Sisyphus-kamp for å bevare de skjøre konstruksjonene.

En av sirene er blitt skilt fra flokken hennes. Hun spiller rollen som Hellas, mens flokken av sirener (kor) tolker rollen som Europa. Sirenene skildrer en verden i forfall, et Europa i pine og nød.

Besetning:

Sirenen fra Hellas

Mezzosoprano Désirée Baraula

Kor The Sirens of Europe

Sopranos

Karen Austad Christensen

Ingvild Farestveit Hov

Altos

Silje Indrebø

Birgitte Sandve

Tenors

Thomas Ringen

Hauk J. Røsten

basser

Erik Hedmo

Martin Røsok

Eivind Støylen

Dirigent

Ida Cecilie Holm

Libretto

Crispin Gurholt

Tekster og tekstfragmenter

Yanis Varoufakis

William Shakespeare

Smiths

Joy Divison

Rammstein

Nahum Tate

Thomas fra Celano

Musikk-arrangement

Helga-Marie Nordby og Crispin Gurholt

Om kunstneren:

Crispin Gurholt (født 1965 i Oslo, Norge) kombinerer levende installasjoner (tableaux vivants), fotografi, video, tegning og maleri i sine arbeid. Gjennom denne kombinasjonen av formater søker han å avdekke nye historier og betydningslag som oppstår i overføringen mellom de forskjellige uttrykkene. Hans verk kaster et kritisk lys over samfunnets undertrykkende mekanismer og makthierarkier, som rasisme, vold i hjemmet og spørsmål som reises av globaliserte økonomiske eller institusjonaliserte strukturer.

Digital Heritage: Pomor-museum i VR format

Presentasjon av prosjektet ved initiativ-takerne Oleg Khadartsev og Zhanna Guzenko fra Friday Milk / Uncapitals (Murmansk): Fredag 18. oktober, kl 15:45, Harstad Kino, sal 2

VR installasjonen i Harstad Kino foaje kan oppleves i kinoens åpningstider. (Aldersgrense 15 år)

‘Digital Heritage’ er et kollektivt kunstprosjekt der et team med unge kunstnere og kulturarbeidere ble kjent med de gamle Pomor-tradisjonene, historien og kulturen, og sammen skapte en digital versjon av et Pomor-museum. Under et kunstopphold i september 2017 i Onega (Russland) revurderte de informasjonen fra leksikon og levende materiale, og skapte dette unike VR-verket som består av fem virtuelle rom som ligner museumshaller: det er et inngangsparti, oversiktshaller, utstillingshaller, viet til tradisjonene og husholdningen, og et gjestebokrom.

Prosjektet er på grensen mellom fantasi og virkelighet, med en blanding av historiske fakta og mytologi, den nyeste teknologien og kunst, moderne popkultur og tradisjonell Pomor-levesett.

Fakta om forbindelse mellom pomorene, nordmenn og samer:

Pomorhandel eller russehandel er benevnelsen på en handelsforbindelse mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge, så langt sør som til Bodø. Denne handelen foregikk fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917.

Pomorhandelen var i utgangspunktet en byttehandel mellom folk i nordområdene, med kornprodukter fra Russland mot fisk fra Nord-Norge som hovedhandelsvare. Etter hvert utviklet dette seg til å bli en pengehandel, og faktisk ble rubelen brukt som valuta flere steder i Nord-Norge. Pomorhandelen var av stor betydning både for nordmenn, samer og russere. Handelen foregikk ved at russiske pomorer fra Kvitsjøtraktene og Kolahalvøya kom seilende til fjordbygder og handelsplasser langs kysten av Nord-Norge. Pomorene var dyktige handelsmenn og sjøfarere, og de utforsket også områdene omkring Kvitsjøen. I tillegg til at de seilte vestover med handelsvarer, etablerte de også en handelsrute østover forbi Uralfjellene til Nord-Sibir. - Wikipidia

Harstad Kino / sal 2 (Aldersgrense 15 år)

Kuratorer Ellen Vikström og Lise Ulvedahl Carlsen, studenter ved Nordland Kunst- og filmfagskole.

Nordland kunst- og filmfagskole og Kunstakademiet i Tromsø, presenterer, i samarbeid med AMIFF, et grensesprengende program med film- og videoverker som beveger seg i rommet mellom film og visuell kunst. Utdannelsen i bevegelige bilder på NKFS krysser film og billedkunst for å utvide og utfordre begge felt. Samtidig legger studiet vekt på å utforske metoder for kollektiv tenkning og praksis innenfor et felt som er i rivende utvikling, både teknologisk og innholdsmessig. Kunstakademiets samtidskunstprogram er del av et multidisiplinært fakultet for billedkunst, som består av kreativ skriving, musikk, drama og teater, og fordypning i kunst og kultur, hvilket åpner for samarbeid og utveksling mellom disiplinene. Derfor er samarbeidet med NKFS og Kunstakademiet i Tromsø spesielt interessant for AMIFF og noe vi søker å bygge videre på.

Etter programmet blir det samtale og diskusjon med skaperne av verkene om deres individuelle praksis.

Program:

Hamid Waheed

“Papegøye”, 16:50 min, 2019

Various violent/violated characters appear and recede in the Middle-Eastern man.

Olga Krüssenberg

Allt de blå och röda och vita”, 02:53 min, 2018

När du tar ett foto, består det av olika pixlar. Zoomar du in, representerar varje pixel en färg.

Jag ville förstora pixlarna och ta dem ut i verkligheten igen, att gå tillbaka i händelseutvecklingen och placera de frysta pixlarna i stadiet innan bilden tas.

Andrea White Hveding

“Idiom” 2018

An imprecise exploration and projection of how the relation between thoughts, images and sounds can be experienced in ones, or my mind. A camera on the director, of and during another film-production.

Lise Ulvedahl Carlsen

“An Object For Desire”, 15:41 min, 2019

An object for desire talks about the normativism of how the society says a woman should be, how a lesbian should act and how her feelings should be about the penis versus the descriptivism of how she actually feels about those aspects.

Emelie Wingårdh

“ Det hade varit så mycket lättare om jag hatade dig”, 03:25 min, 2019

”Det hade varit så mycket lättare om jag hatade dig” handlar om förlust, eller att veta att man ska förlora någon innan det riktigt hänt än. alltså om att vara beredd och därför vilja minnas allt, och glömma allt, om vartannat. påståendet är inte sant - det hade inte alls varit lättare, det bara känns så när man måste släppa nån man precis hann bli kär i.

Stian Bekkvik

“The Othering (Annet Komme)”, 13 min, 2019

En mann, en kvinne og en film prøver å finne måter å kommunisere med hverandre, da alle uttrykk de kjenner har mistet sine opprinnelige meninger. Eller en provokasjon for å oppnå publikums nødvendige mistillit til filmuttrykket. Eller forsøksvis et filmverk foldet inn mot seg selv ved likestilling av alle aktive elementer i dens varighet, som et speil speilet.

Ingeborg Augunset

“Soft Voices From Outer Space”, 04:45 min, 2019

Et tinder hook-up byr på minst like mange problemstillinger og forvirringer om den ene partneren er utenomjordisk.

Martine Thon Bråthen

“DEFINITIVT KANSKJE”, 22:24 min, 2019

DEFINITIVT KANSKJE er en intuitiv dokumentarmontasje om hvordan man på forskjellige måter kan se, observere, tolke og forstå. Om det er verdensrommet, spekkhoggere eller hverandre. En honnør til det vi ikke vet, det vi ikke vet at vi ikke vet og til nysgjerrighet.

Åpning av AMIFF 2019

Torsdag 17. oktober, kl 19:00, Harstad Kino, sal 1. (Aldersgrense 15 år)

Årets åpningsfilm, islandske A White, White Day, er en kraftfull fortelling om menneskets natur, som balanserer humor og overnaturlige virkemidler på en elegant måte. Før filmen blir det premiere på årets bestillingsverk, Valuta, en kunstfilm av Jon Eirik Kopperud, filmet i Harstad og Oslo.

Om A White, White Day

Ingimundur er en permittert politimann og bor på et lite sted på Island. Han bruker dagene til å passe på barnebarnet Salka og bygge et hus for datterens familie. Når han finner noen gamle fotografier begynner han å mistenke at en annen mann har hatt en affære med kona som døde to år tidligere i en bilulykke. Mistanken blir til en besettelse, og i forsøket på å forstå hva som skjedde blir Ingimundur en fare for seg selv og sine nærmeste.

Ved hjelp av både ramsalt humor og overnaturlige virkemidler maner Hlynur Pálmason fram nok en historie som rører ved dypt menneskelige impulser; en fortelling om voksende galskap i en setting som forsterkes av den nærmest utenomjordisk vakre islandske naturen.

A White, White Day ble vist på La Semaine de la Critique under Cannes-festivalen 2019. Filmen er nominert til Nordisk Råds filmpris. Pálmasons tidligere film Vinterbrødre ble nominert til Nordisk Råds filmpris i 2017.

Regi: Hlynur Pálmason, Island (2019). Skuespillere: Ingvar Sigurdsson, Ída Mekkín Hlynsdóttir, Hilmir Snær Guðnason. Islandsk tale, engelsk tekst.

Om Valuta

Filmen Valuta utspiller seg i et parkeringshus og et hotellrom. Tre uidentifiserte kropper fremføres, mens de fremfører utdrag fra boken Dialoger om Metafysikk og Religion fra 1688 av den franske filosofen Nicolas Malebranche.

Opptakene til filmen er gjort i Oslo og Harstad i løpet av sommeren og høsten 2019. Den presenteres for første gang under AMIFF.

Kunstner: Jon Eirik Kopperud. Norge, 2019. Format: 16mm og 4k video overført til DCP. Lengde: 35 min.

Arkivfilm og byvandring – Harstad Ullvarefabrikk

Torsdag 18. oktober, kl 17:00, oppmøte på Harstad Kino. Filmvisning kl 17:45 (lengde 20 min.) (Aldersgrense 15 år)

I over et halvt århundre produserte Harstad ullvarefabrikk ullprodukter til hele Nord-Norge, først fra sine lokaler i Storgata, så fra den nye fabrikkhallen på Hamneset. I anledning AMIFF 2019 presenterer Sør-Troms Museum filmen om Harstad Ullvarefabrikk, laget av John Berthung på 60-tallet. Her vil dere få historien til Nordlands Forenede Ullvarefabrikker og et innblikk i hverdagen til de som jobbet i fabrikken på Hamneset. Før filmen tar vi en vandring i Harstad sentrum for å se på stedene fabrikken stod. Mellom byvandringen og filmen byr festivalen på litt suppe fra Mat av Vahl i kinofoajeen, så vi får varmen i oss før filmvisningen starter.

Velkommen!